Den britiske regjeringen drikker Kool-AId

Storbritannia er i dårlig forfatning, og som et land som står overfor både et helsesystem i kollaps, galopperende huspriser og en haltende økonomi er gode råd dyre. Men det finnes råd til Keir Starmer. De kommer fra teknologiindustrien, som sier: Invester i oss! Og statsministeren lytter. I starten av januar presenterte den britiske regjeringen en ny strategi for utviklingen av kunstig intelligens, en strategi som innebærer tett samarbeid med og utvikling av teknologiselskaper. For å støtte denne utviklingen uttrykker regjeringen at den vil sørge for å bryte ned barrierer som kan stoppe KI-selskapers vekst. En av disse barrierene, ifølge selskapene selv, er opphavsrett.

Britenes lov om opphavsrett, the Statute of Anne fra 1710, er den eldste åndverkslovgivningen i verden, og regnes for å være av gullstandard. Den har vist seg å bli en plage for KI-selskaper, som i mangel på innhold til å trene språkmodellene sine ønsker seg unntak fra opphavsretten for nettopp å sikre seg nye datakilder. Regjeringen ser ut til å ville imøtekomme dette ønsket. Som en del av aksjonsplanen for kunstig intelligens foreslås nemlig vedtaket av den såkalte Data (Use and Access) Bill, som vil muliggjøre at KI-selskaper kan ta i bruk både tidligere og fremtidige kreative verk som opplæringsdata uten å motta samtykke fra – eller betale – rettighetshaverne.

Forslaget har ikke gått ubemerket hen. Tirsdag 25. februar utga 1000 musikere albumet Is This What We Want?, blant dem Kate Bush, Damon Albarn, Cat Stevens og the Clash. Albumet består av tolv spor hvis titler til sammen utgjør setningen The British Government Must Not Legalise Music Theft To Benefit AI Companies. Sporene skal etterligne lyden av forlatte musikkstudioer, og håpet er at albumet vil trekke oppmerksomhet mot potensialet KI har til å videre marginalisere en allerede presset artistbransje. Lanseringen føyer seg inn i en rekke protester den siste tiden, hvor kjente personligheter som Paul McCartney, Elton John og Andrew Lloyd Webber har uttalt seg om hvordan lovendringen vil bidra til å fullstendig undergrave artisters kreativitet.

Men det er ikke bare musikere som uttrykker seg kritisk overfor forslaget. På samme dag som albumets utgivelse publiserte alle de store britiske medier i en koordinert innsats den samme forsideoverskrift Make it Fair som en oppfordring til regjeringen om å legge planen på is. En underskriftskampanje som uttrykker at “ulisensiert bruk av kreative verk for å trene generativ KI er en stor, urettferdig trussel mot levebrødet til menneskene bak disse verkene, og må ikke tillates” har per dags dato over 47.000 underskrifter fra kreative på tvers av bransjen.

Den britiske regjering har på sin side uttrykket at de vil sikre en “konkurransedyktig opphavsrettslovgivning som støtter både AI-sektoren og den kreative industrien”. I et forsøk på å samordne interessene foreslår de at en eventuell lovendring skal sørge for at artistene får muligheten til å forhåndsreservere seg mot bruken av verkene sine i trening av store språkmodeller. En unison kreativ bransje mener dog at forslaget om reservasjonsrett er en dårlig idé, og det stilles spørsmål til hvordan man skal håndheve retten.

Det pekes blant annet på at det i utgangspunktet vil være en tilnærmet umulig oppgave for skaperne å identifisere og varsle alle potensielle utviklere om at de ikke vil at innholdet deres skal brukes til å trene store språkmodeller. Og selv hvis de på magisk skulle få full innsikt i hvilke aktører som bruker verkene deres, stoler de ikke på at reservasjonsretten blir respektert. De frykter at innholdet vil bli brukt på tross av retten – men at dette vil gå under radaren siden KI-selskapene ikke offentliggjør hvordan de trener modellene sine. Kulturbransjen selv foreslår heller en opt-in-avtale, hvor selskapene selv må søke om lov til å bruke innholdet, og betale for det. Ifølge dem vil motforslaget ikke være en hindring for innovasjon – snarere er opphavsrett grunnlaget for å kunne produsere høykvalitetsarbeidet KI er avhengig av.

Hvorvidt beskjeden når frem over lyden av teknologilobbyen, er imidlertid usikkert. For Keir Starmer kan ha latt seg forføre av tanken om uhemmet utvikling av kunstig intelligens som en kur for alle samfunnets problemer. I et forord til KI-aksjonsplanen uttrykker han seg entusiastisk over hvor lovende utviklingen vil være for det britiske samfunnet, og at regjeringen ikke vil møte den med passivitet. For å bruke hans egne ord: “Det er vårt ansvar å utnytte endringen og få den til å fungere for arbeidsfolk.”

Men vent … er ikke Storbritannias kreative også arbeidsfolk? /Åsa Vigen Bardal 

PS: Selv om vi i utgangspunktet gjerne vil unngå å oppfordre lesere til å benytte seg av tjenestene til teknologigiganter, vil vi anbefale å lytte til Is This What We Want? på Spotify. Albumets inntjening doneres nemlig til den veldedige organisasjonen Help Musicians, som tilbyr finansiell støtte til britiske musikere.